Ved dødsfall må arvingene skifte. Unntak gjøres kun dersom gjenlevende ektefelle er enearving, eller det er aktuelt med uskifte. Hovedregelen er privat skifte. Dersom privat skifte ikke er mulig kan offentlig skifte begjæres, det vil si skifte ved Tingretten. Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld på særskilt skjema som fåes i Tingretten eller på Lensmannskontoret. Det kan skiftes privat selv om enkelte eller samtlige arvinger er umyndige.
Hva sier regelverket om uskifte?
Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo når ektefellene hadde felleseie og avdøde ikke hadde særkullsbarn*. Myndige særkullsbarn kan velge å gi sitt samtykke til uskifte. Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie. Ellers er det ikke lenger nødvendig med samtykke eller underskrift fra arvingene ved ordinært uskifte. Ved felleseie eier ektefellene hver sin halvpart, og gjenlevende ektefelle arver alt dersom avdødes andel av boet etter fradrag av gjeld og omkostninger ikke overstiger 4G**. Dersom avdøde ikke har livsarvinger men har søsken eller søskens barn, arver ektefellen inntil 6G. Dersom gjenlevende ektefelle vil søke om å få overta boet uskiftet, fåes søknadsskjema i Tingretten eller ved Lensmannskontoret. Erklæring om uskifte sendes Tingretten eller Lensmannskontoret innen 60 dager etter dødsfallet.
Formue verdsettes etter beste skjønn, gjerne ut fra selvangivelsen. Ved uskifte med umyndige barn vil Tingretten orientere Overformynderiet. Vær oppmerksom på at Tingretten advarer yngre mennesker mot uskifte: Særlig bør yngre gjenlevende ektefeller være klar over at en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Den gjenlevende kan i mellomtiden ha økt formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.
* særkullsbarn: barn av avdøde som ikke er barn av gjenlevende ektefelle
**G: beregningsfaktor kalt Grunnbeløpet i folketrygdloven, fastsettes årlig av Stortinget. 1G pr. 1. mai 2006: kr. 62.892,-